På leting etter en ulvesang til et eventyrprosjekt fant jeg denne søte visen som forteller historien om Rødhette og ulven usentimentalt og rett fram. Denne versjonen er fra Rygge i Østfold – her er flere dyreviser fra Østfold.
Så har jeg i ettertid fått opplyst at teksten er diktet av Margrethe Munthe til en kjent melodi og så vandret videre på folkemunne.
Æres den som æres bør!
Rødhette og ulven
Lille Rødhette ville med kaker og smør
gjennom skogen til bestemor gå
og så møter hun ulven, han stanser og spør
hvor hun skal hen og sier som så:
Å til bestemor, du, henne kjenner jeg litt
jeg vil bli med til bestemors hjem
Vi vil gå hver vår vei, sier ulven så blidt,
skal vi se hvem som først kommer frem.
Lille Rødhette vandrer i villene skog
hun fant blomster og deilige bær
Å, men ulven den skøyern han snarveien tok
straks ved bestemors hytte han er.
Ulven banker på døra, gjør stemmen så fin
Kjære bestemor lukk opp for meg
Det er Rødhette, ser du, med kaker til deg
Kjære bestemor lukk opp for meg.
Og hun åpnet, men ulven han straks henne åt
og tok kappen og brillene på,
og før Rødhette enda til døren har nådd
under teppet i senga han lå.
Å men bestemor, sir hun, du stirrer så stort
og din munn er så stygg og så fæl,
Ja dess bedre sa ulven
og reiste seg fort, kan jeg se deg og sluke deg hel
Ja men tenk så kom det en jeger forbi
Han skjøt ulven i selvsamme stund
Og han sprettet opp magen og så ble de fri
Det var gruelig heldig i grunn.
